-Rentefond er ikke ett produkt. Det er en samlebetegnelse, og forskjellene er større enn mange er klar over, sier rådgiver Anders Martinsen.
Start med det viktigste spørsmålet
Før man gjør noe som helst etter et rentevedtak, bør du starte med ett enkelt spørsmål: Hva skal pengene brukes til – og når?
– Når renta går opp, merker folk flest det på boliglånet. Da handler dette for mange først og fremst om trygghet i egen økonomi, ikke om å maksimere avkastning, sier Martinsen.
Er pengene ment som buffer, bør risikoen være lav. Er de ment for langsiktig sparing, er vurderingen en helt annen.
Hva er rentefond?
Til forskjell fra aksjefond, hvor du blir deleier i ulike selskaper, låner du ut pengene dine når du setter dem i rentefond.
Et rentefond er et fond som plasserer pengene i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater.
Tre typer rentefond – store forskjeller
Mye av forvirringen rundt rentefond starter med at ulike fondstyper ofte blandes sammen. Et godt utgangspunkt er å dele dem i tre.
Likviditetsfond: korte renter og rask tilpasning
Likviditetsfond investerer i lån med kort rentebinding, ofte med flytende rente. Når renta settes opp, er det denne typen fond som justerer seg raskest. Derfor er det også disse mange bruker når renteutsiktene er urolige.
Likviditetsfond brukes typisk til buffer, kortsiktig sparing og som et stabiliserende element i porteføljer med aksjer.
Eksempel på fond: Storebrand Likviditet og Storebrand Kort Kreditt IG
Obligasjonsfond: mer følsomme for renteøkninger
Obligasjonsfond investerer i lån med lengre løpetid. Disse fondene er mer følsomme for renteøkninger. Når rentene stiger, kan verdien falle – særlig hvis rentebindingen er lang.
Det betyr ikke at obligasjonsfond er feil, men de passer best for deg som har tid, tåler svingninger, vet at pengene kan bli stående og vet hvorfor du eier denne typen fond.
Eksempel på fond: Storebrand Global Obligasjon, Storebrand Norsk Kreditt IG og Storebrand Global Kreditt IG
Høyrentefond: høyere avkastning, høyere risiko
Høyrentefond gir gjerne høyere løpende rente, men tar også høyere risiko.
– Høyrente er ikke det samme som høyrentekonto. Du får bedre betalt fordi du tar mer kredittrisiko, og det bør man være helt bevisst på, sier Martinsen.
I perioder med aksjeuro kan høyrentefond svinge mer enn mange forventer.
Eksempel på fond: Storebrand Nordic High Yield og til dels Storebrand Kreditt (crossoverfond)
Ikke alle rentefond tjener på renteoppgang
Når renta går opp, er det lett å tenke at det automatisk er bra for rentefond. Slik er det ikke.
– Renteoppgang er gunstig for noen typer rentefond, og mindre gunstig for andre. Derfor er det risikabelt å gjøre raske endringer bare basert på et rentevedtak, sier Martinsen.
Det avgjørende er fortsatt tidshorisonten din, hvilken risiko du tåler og hvilken rolle pengene skal ha – ikke hva som skjedde i dag.
Ikke gjør store endringer i en langsiktig plan
Martinsen er tydelig på én ting: Dette er ikke et signal om at man bør selge aksjefond eller endre en langsiktig spareplan.
Aksjer og renter har ulike roller. Aksjefond gir høyere forventet avkastning over tid, men svinger mer. Rentefond handler først og fremst om stabilitet, forutsigbarhet og balanse.
– Mange tenker enten eller. I praksis trenger de fleste av oss begge deler.
Litt om skatt – kort forklart
Etter regelendringer er norske rentefond nå akkumulerende, med utsatt skatt på avkastningen.
– Skatt høres komplisert ut, men for de fleste blir dette faktisk enklere, sier Martinsen.
Avkastningen blir reinvestert i fondet underveis, og skatt utløses først når pengene tas ut. Over tid gir det bedre effekt av renters rente, uten at man trenger å gjøre noe selv.
Rådet etter rentehevingen
Det viktigste rådet etter rentehevingen er å ikke handle i affekt.
– Hvis du kjenner på behovet for å gjøre noe nå som renta er satt opp, bør du stoppe litt opp, sier Martinsen.
Et nøkternt utgangspunkt er å sørge for at du har buffer, være sikker på hvilken type rentefond du eier, og ikke la ett rentevedtak styre langsiktige valg.